De handler kjøtt i Sverige og sprit på tax free.» Andelen som sender barn på steinerskolen er uansett marginalt, men det er tvilsomt at det er de samme som snakker varmt om enhetsskolen.
Min erfaring med steinerskoleforeldre og -barn er at de applauderer den alternative pedagogikk, eller at de har hatt problemer med skolen i nærheten. De jeg har truffet er både høyre- og venstrefolk og er i stand til å vurdere både fordeler og ulemper ved skolen. Det er mulig at en gjennomsnittlig sosialist taler varmere om multikulturalisme enn høyresiden, men de bosetter de seg ikke på Nordberg. Andelen som stemmer Rødt og SV (Det er vel drøyt å kalle Arbeiderpartiet for sosialistisk?) er ikke spesielt høyt på Nordberg. På Korsvoll skole som er Nordbergs nærmeste krets stemte 10,9 prosent SV og 3,2 prosent Rødt, mens Høyre fi kk 26 prosent og Frp 14,3 prosent av stemmene (Ap 31,9 prosent).
På Tøyen skole derimot stemte nesten 30 prosent sosialistisk (pluss Ap 41,1 prosent), altså tvert imot Tojes påstand. Studier av grensehandelen viser at nærhet til grensen naturlig nok er den mest avgjørende variabelen for å handle på Svinesund, men vi fant en klar overrepresentasjon av Frp og svært lave tall for Sp, SV og Rødt. Påstanden er altså gal.
Poenget til Toje er vel at sosialister er hyklere, men den stråmannen Toje konstruerer er tatt ut av hans hode, og ikke hentet fra noen særlig imponerende samfunnsanalyse, noen etnografi ske observasjoner eller relevant statistikk. Det man kan si om sosialister eller høyrefolk er vel at folk fl est både kan være idiosynkratiske og uttrykke kognitiv dissonans. Det vil si at selv om man er mot taxfree som system, og er villig til å stemme for at ordningen skal opphøre ut fra et rettferdig eller pragmatisk argument, kan man likevel benytte seg av systemet når det fi nnes. Det kan også kalles å rette seg etter demokratiske beslutninger. Det retten bør man vel kunne tilkjenne både sosialister og kapitalister.
I Tojes kulturkamp er det mange unge menn. De praler, lefl er, synser og bruker tilfeldige klisjeer og private erfaringer. Det ville være en fordel om man holdt seg til sak. Og hvis man først skal komme med samfunnsanalyser bør de være presise.
Runar Døving,
professor i sosialantropologi ved
Markedshøyskolen
Runar.doving@mh.no
Kronikken er publisert i Klassekampen 29.mai 2010