Det er konstant mer enn 70 millioner turister i verden. Svært mange av disse befinner seg i avgrensede turistbyer, som nordmenn har gitt navnet Syden. Denne artikkelen vil med et etnografisk utgangspunkt beskrive hva slags sted Syden er.
For femten år siden gjorde Døving sitt første feltarbeid i Syden. Som mange antropologer oppsøker han gamle feltarbeid for å se hvordan det går med stedet, om det har endret seg, og om de analysene man har gjort, fortsatt er gjeldene.
Internasjonale turiststeder er ansett å være resultat av modernitetens globalisering, og det er lett å tenkte seg at nettopp slike steder er under konstant og rask endring. Men etter hva Døving kan se, er ikke stedet utsatt for særlig kulturell erosjon. Regionens egenart har ikke bare vært påfallende stabil, den har ekspandert. Stadig nye steder bygges, skapes og innlemmes i det som kan kalles en kulturell region.
Med tanke på Sydens manglede representative institusjoner og fravær diskursive kulturbærere finner Døving både stabiliteten og utbredelsen påfallende.
For å forstå denne ekspansjonen er det, slik han ser det, avgjørende å studere både den kulturelle egenart og dets helt spesielle form for topikk. Siden Syden er et relativt nytt sted, er det derfor også egnet for å studere hvordan steder skapes.
I denne artikkelen vil Runar Døving med etnografi fra Syden stille spørsmålet: Hva slags sted er Syden? Med et generativt stedsbegrep og det klassiske antropologisk aksiom, å studere et sted på innbyggernes egne premisser, vil han analysere hvordan stedet skapes fra turistenes ståsted.