– Mat i Norge er historisk billig. Sammenlignet med en familie på 50-tallet var 40 prosent av husholdningsbudsjettet til mat mens maten i dag utgjør 10 prosent på budsjettet. Han synes heller ikke matvarekjedenes utvalg er å kimse av.
– Vi mesker oss med god mat i Norge. Til frokost inntar jeg for eksempel et glass deilig, kaldpresset grapefruktjuice, nydelig, nytraktet kaffe og brød med deilig, kokt økologisk egg og ansjos. Jeg gir barna mine godt brød med honning og til middag koker jeg svineknoke med kålrabistappe til.
Han synes også at matkjedene får altfor ensidig kritikk:
– Å sutre over utvalget av matvarer i kjedebutikkeneer elitistisk, jålete og ekstremt historieløst! Det er ikke det at Reitan og Hagen ikke er grådige og misbruker sin markedsmakt, å kalle butikkene deres lavpriskjeder er en eufemisme. Men jeg syns kritikken mot dem er overdrevet. De har også gjort mye bra, spesielt om du ser på småbutikker rundt om i distriktene som er blitt mye bedre etter at kjedene tok over for lokale kjøpmenn.
Runar Døving tror forestillingen om en hær av fantastiske lokale og konkursrammede kjøpmenn og småbutikker som er blitt skjøvet ut i kulden til fordel for de store kjedebutikkene er litt vel romantisk. – Trenden har vært at der det er mye folk har det vært flere og større supermarkeder og bedre utvalg, mens det rundt om på småplasser har vært så som så med lokale kjøpmenn hvis kvalitet har vært helt tilfeldig. Så innføringen av kjededrift har sørget for en demokratisering av vareutvalget, slik at ikke bare de store byene har hatt tilgang, sier Døving.
– De fleste vil gjerne ha billig mat, og vi er en nasjon som hyller alt som er enkelt. Får vi den maten vi fortjener? – Ja på mange måter gjør vi det, det er ikke kjedenes feil at nordmenn vil ha ost som ikke er lagret.
– Det er også interessant at vi klager over at en liter melk koster 15 kroner, men ikke at brusen koster 50 kroner literen i kiosken. Nordmenn holder et strengt moralsk skille mellom ytelse og nytelse, når det gjelder hverdagsmaten vil vi helst holde budsjettene lave, men når det gjelder fritid, ferier og fest vil vi ikke snu på krona og være gniene. Derfor bryr vi oss lite om at for eksempel kioskvarer har en helt absurd pris.