Tangen sier at Hurtigrute-ferdens hyllest av det egalitære Norge har noe positivt ved seg, og liker at statsministeren ser på fra tv-stolen slik folket gjør. Men han mener festivitasen minner om VM i nasjonalisme under store idrettsbegivenheter, der «Norge vinner alt», selv om Hurtigruta er mindre ekskluderende enn idrettsmesterskap.
- Man kan tenke seg at hvis Kim Jong-il hadde tatt båten langs Nord-Koreas største elv, så ville det blitt samme reaksjon som når NRK kommer og filmer sammen med Hurtigruta. Norge har et folk som er disiplinert inn i fellesskapskulturen, sier Tangen.
Han mener at mediene forsterker et forestilt fellesskap som skal knytte nasjonen sammen.
- Med Hurtigruta framstilles Norge som en evig og naturlig enhet. Med Hurtigruta forsøker man å sy Norge sammen, og da blir fenomener som globalisering, innvandring og internasjonal handel det unaturlige, sier han.
Hurtigruta blir støttet med bortimot 400 millioner statlige kroner i året.
- Dette er mye penger. Hurtigruta trenger støtte i folket for å opprettholde bevilgningene. Med folk som Trygve Hegnar og Petter Stordalen blant storaksjonærene, kanaliseres offentlige midler til de rike ved denne subsidieringen, sier han.
Skribenten og «urbanisten» Erling Fossen er fåmælt når Klassekampen spør om hans vurdering av Hurtigrute-suksessen.
- Nordmenn er snåle, men det vet vi jo. Ellers har jeg ingen kommentar, sier han.
Samfunnsforskerne Thomas Hylland Eriksen, Iver B. Neumann og Ivar Frønes avslår alle å kommentere saken.
© Klassekampen