Matpakka handler om mer enn bare tørre brødskiver.
To brødskiver, en med brun- og en med gulost, pakket inn i et krøllete hvitt papir. Midt på dagen har osten blitt svett og brødskivene tørre, men lunsjen går likevel ned på høykant. Det er den norske matpakka.
– Matpakka er for oss nordmenn en naturlig del av livsløpet som handler om oppvekst, trass, selvstendighet og ansvar. Den er så naturlig at vi ikke tenker på det. Det er først når vi møter en pakistaner, en som er allergisk, eller at vi bosetter oss i utlandet, at det slår oss at matpakka ikke er den eneste måten å spise lunsj på, sier professor Runar Døving ved Markedshøyskolen.
Døving skrev avhandlingen «Mat som sosialt fenomen» og er en kjent samfunnsdebattant.
Døving, som selv har skrevet foredraget «Den hellige matpakka», forteller mer om bakgrunnen til den beryktede norske lunsjen.
Oslofrokosten ble innført i Oslo som et prøveprosjekt i 20-årene; med melk, rå grønnsaker, frukt og grovt brød. Med den nye sammensetningen av mat skulle nordmenn bli sunne og «naturlige». Men det manglet økonomiske ressurser i resten av landet for å gjennomføre Oslofrokosten.
Bespisningsprogrammet som var tiltenkt et offentlig ansvar skulle derfor istedet føres av familiene. Dermed ble Oslofrokosten innført som medbrakt skolemat, forteller Døving.
Les hele artikkelen på TV2.no