Her inne på stiene i marka er høsten kommet med sitt mest smakfulle kjærtegn; på mosebunnen i granskogen står traktkantarellene tett. Det duskregner, det er 14 grader og det surkler i skoene. Det eneste som mangler er folk. Kanskje er det fordi vi har valgt stiene, at alle menneskene har foretrukket grusveiene, men det stemmer ikke. Selv inne på markastuene er det glissent.
På Lilloseter er bare tre bord okkupert og dette er et mønster som gjenfinnes overalt; når det ikke er knallvær er besøket beskjedent. De som ikke tåler regn ser ut til å være på frammarsj, og det hadde jo vært forståelig om ikke regntøy var oppfunnet, og om Gore-Tex, Dermizak, Helly-Tech og andre pustende og nesten-vanntette tekstiler ikke fantes.
Imidlertid har landet aldri vært så godt kledd, sportsbransjen omsetter klær og utstyr for nesten en milliard i måneden, og omsetningen har økt med opp mot 10 prosent årlig i lang tid. Det ser man når man ankommer Skjennungsstua eller Lilloseter; den jevne nordmann har nå en turgarderobe som tar høyde for orkan i kastene og er beregnet for røffe turer i høyfjellet vinterstid.
Jeg ser det på studentene mine, de er kledd for de mest ekstreme værforhold selv om de ikke skal krysse mer krevende terreng enn det som åpenbarer seg mellom Oslo S og Kirkegata, og jeg ser det på meg selv der jeg med stor innlevelse går til innkjøp av en jakke som har vært testet ut på Mount Everest, selv om jeg har en forkjærlighet for lavlandet.
Hvorfor er det blitt slik? Det finnes sikkert mange andre forklaringer, men fire årsaker - som er tett sammenvevet - peker seg ut.
Teori 1:
Profetienes perfeksjonering 
Alle jeg snakker med som driver serveringssteder, enten det er i skogen eller på fjellet, mener at folk flest er blitt mer værkresne. «De sjekker Yr.no, og hvis ikke sola skinner der, ja da blir de hjemme». Yr.no har denne auraen av å være sannsigerske. Når man får framstilt været i grafisk realistiske illustrasjoner, så ledes man til å tro at dette er eksakt det været man vil oppleve. Man vet kanskje at det kan avvike, men det virker sant nettopp fordi det er så ekstremt detaljert.
Yr.no gir deg informasjon om været, men ikke om hvordan turen blir. Alle som er en del ute i det fri vet at været egentlig ikke betyr så mye, det er alt det andre som avgjør. Alt det yr.no ikke kan fortelle noe om. Om den beveren du så svømme uberørt over Dretvann mens sola gikk ned over åsene i vest, eller om skjønnheten i det plutselige regnet som falt.
Teori 2:
Sydeneffekten
Hadde folk visst at Sørlandet hver eneste juli bød på 28 grader i lufta og 20 grader i vannet, så ville en del av oss aldri oppsøkt Rhodos eller Playa del Sol. Men slik er det ikke, derimot er det landet Syden som kan varte opp med slike forhold.
Rhodos har om lag 300 dager med sol hvert eneste år, og gjennomsnittstemperaturen i juli er 32 grader om dagen og 23 grader i vannet, og hver eneste natt er en tropenatt.
Denne formen for ferie har medført at nordmenn av alle samfunnslag i større grad enn tidligere assosierer fritid med sol. Siden man med nesten 100 prosents sikkerhet kan oppleve ferie helt uten regn, blir det å ha fri fra arbeid sett på som en sjanse til å ha fri fra dårlig vær.
Teori 3:
Komfortsonens utvidelse
Mange kjenner et ubehag ved å gi seg ut på tur, egentlig vil de ikke bevege seg, de synes det er ukomfortabelt. Svett, slitsomt, slike ting. Men de vet at de bør. Det leser de hver dag i alle landets aviser. Imidlertid: Det fysiske byr dem imot, og derfor leter de hele tiden etter fenomener som kan heve terskelen og gi dem en legitim unnskyldning. Regn er en slik unnskyldning. Regnet gjør det ubehagelige uutholdelig.
Regnet poengterer tristessen i å være i bevegelse. Mennesket har bygget hus for å skape ly mot været, så å trosse været er å trosse sin sanne natur (kultur), som er å være inne, spise vafler og kose seg. Kanelbollene på Lilloseter kan ikke veie opp for det faktum at veien fram er en eneste lang lidelse. Dessuten er det kaker på alle fat allerede. Det postmoderne norske gjennomsnittsmennesket er vant med spa, massasje og manikyr, ikke bærplukking i motvind og selvfisket ørret.
Teori 4:
Fortellingen om seg selv
Jakka i Gore-Tex til 3800 kroner har en reell funksjon, den viser fram et sporty menneske. Den forteller at innehaveren er vant med barske turer i dramatisk natur under skiftende værforhold. Eieren har ikke kastet bort pengene selv om jakka aldri blir satt på virkelig prøve. Det er derfor den er kjøpt og det er derfor så mye annet kjøpes; for å fortelle historier om livene vi ikke lever, men som vi i stille stunder drømmer vi hadde hovedrollen i. Vi har noen drømmer og en forholdsvis feit lommebok til å administrere dem. Da er det slik det blir.
Men fortsatt finnes det folk der ute som er der ute. Og du kan se det på dem. De er veldig fornøyde. Alltid.
Forfatter: Erling Dokk Holm er statsviter og arbeider ved Markedshøyskolen og Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo.