- En fjelltur oppfattes som det motsatte av sivilisasjon, asfalt og det moderne. Det oppleves som noe annet enn overfladiske Syden eller moderne komfort på egen hytte. Fjellet får verdi gjennom at det står i motsetning til det det ikke er, sier Tangen, som er førstelektor ved Markedshøyskolen.
Han mener det ligger en tanke bak om hva som er ekte og ikke ekte.
- De tingene som fjellet ikke er, er ikke helt ekte. De ikke helt ekte tingene er nesten litt forurensing for personen og tenkingen din, så det må vekk. Og fordi det sitter i kroppen din, går det ikke vekk med en gang. Det er ikke nok å ta et skritt ut, du må være i fjellet en stund.
- Fjellturer er like typisk norsk som Pizza Grandiosa, sier samfunnsgeograf Karl Fredrik Tangen.
- Det er ikke slik at nordmenn i århundrer har gått på tur i fjellet. Det gjør vi som et resultat av at engelske lorder på slutten av 1800-tallet begynte å vandre i den norske fjellheimen.
Tangen mener det også dreier seg om en arv fra den samme tidens inntog av tyske idealer, blant annet fra den naturromantiserende Wandervogel-bevegelsen og tanken om renhet.
- Interessen for fjellturer var og er en motreaksjon på det moderne samfunn. Noe som paradoksalt nok gjør turene moderne selv, sier han. Han tror ikke dagens fjellvandrere er et gjennomsnitt av befolkningen.
- De har høyere utdanning og litt høyere inntekt. Fjellet er der den pengesterke overklassen møter den utdanningssterke overklassen.
- Har du selv vært på noen lengre fjellturer i det siste?
- Nei.
- Hvorfor ikke?
Han drar på det.
- Nei... Jeg syns det er for lite komfort, jeg, sier han og ler godt.
Les hele artikkelen i VGs papirutgave 12.august
© VG