Jo, det er fundamentet til en av de 68 vindturbinene som Smøla vindpark består av. Her ute blåser det godt, og tilsammen kan disse vindmøllene levere 450 GWh i året, omtrent det samme som 22.500 husstander bruker i samme periode. Selv om vindkraften per dags dato står for svært lite av landets elektrisitetsproduksjon, så er potensialet mildt sagt enormt. Eksempelet illustrerer at en mer bærekraftig energiproduksjon krever mer av det grå magiske stoffet som skapes når sement og sand blandes: Betong
Man kunne tenke seg at betongens tid i vårt land var over, og når man ser på statistikken over verdens betongforbruk, trer det frem et mønster som kan støtte et slikt perspektiv. I 2010 var verdens produksjon av sement på 3300 millioner tonn. Kina topper tabellen med 1800, mens USA ikke står for mer enn 63,5 tonn. Selv om vi vekter disse tallene etter antall innbyggere i de to statene, forblir Kinas forsprang enormt. Men i tillegg til å vise at Kina er på vei fremover, forteller disse tallene oss også at USA underinvesterer i infrastruktur. Det er i alle fall World Economic Forums oppfatning.
I en rekke vestlige land blir en så enkel utfordring som å håndtere regnvann og kloakk nå møtt med enorme investeringer I Oslo bygges Midgardsormen - det store avløpsanlegget under bakken - der første byggetrinn har en pris på 1,5 milliarder.
I London arbeides Thames Tideway, som også er et stort avløpsanlegg - frem under jorden, og når det står ferdig i 2020 vil regningen ligge på noe rundt 20 milliarder norske kroner. Det er en rekke faktorer som gjør at disse systemene nå byttes ut, men vesentlig flere steder er grunnen at det nå regner mer og annerledes enn tidligere. De tropiske regnskyllene i London var ukjente for 20 år siden, de setter nå helt nye krav til systemene. Det betyr bare én ting;
Mer betong.
Betong, eller rettere sagt, armert betong - altså stål støpt inn i betong - er en av de virkelig store, men oversette oppfinnelsene fra industrialismens storhetstid. Selv om de første skyskraperne var rene stålkonstruksjoner, ble bruken av armert betong raskt utbredt i første del av 1900-tallet. Denne teknologien tilbyr en rekke egenskaper som gjorde at det å bygge høyt og tett virkelig ble mulig i stor skala. Man kunne bygge raskere, rimeligere, og med en viss beskyttelse mot brann og jordskjelv.
Japan er et eksempel på et land som systematisk har omfavnet betongens egenskaper, og sysselsatt den i tjenester de færreste av oss har tenkt finnes. Faktum er at 60 prosent av Japans kyststripe nå er dekket av konstruksjoner i betong.
Ikke bare er det bygget store moloer og kaianlegg, Japan er også tetrapodenes land. Hva er en tetrapod? Jo, det er en betongkonstruksjon med fire ben formgitt med tanke på å beskytte mot havets herjinger. Legger man mange nok av dem oppå hverandre, vil de danne en ganske stabil konstruksjon, som kan stå imot mye sjø. Tetrapodene ble oppfunnet på 1950-tallet i Frankrike og ulike variasjoner over denne konstruksjonen har spredt seg over kloden. I Norge er for eksempel Revnesmoloen i Berlevåg en demonstrasjon av tetrapodenes egenskaper.
11. mars i år ble regionen Tohoku på Japans nordøstre kyst mot Stillehavet rammet av en tsunami med opp mot 40 meter høye bølger. Nesten 20.000 mennesker omkom, 125.000 bygninger ble ødelagt, og atomkraftverket Fukushima Daiichi ble satt kritisk ut av funksjon. Kostnadene for samfunnet både i form av lidelser og økonomi er mildt sagt enorme. Til tross for at det er bygget mange omfattende bølgebrytende konstruksjoner ved hjelp av blant annet tetrapoder, så klarte altså bølgene å forsere barrierene. Symptomatisk nok handler derfor debatten i Japan ikke minst om hvordan man kan bygge mer effektive og bedre bølgebrytende konstruksjoner slik at landet er bedre rustet neste gang noe slikt inntreffer. Det betyr igjen: mer betong.
Det samme ser vi er tilfellet når land ønsker en raskere og mindre miljøbelastende transport. Da satses det på høyhastighetstog. De krever fundamentering som gir nesten null vibrasjoner og avvik. Med andre ord: mer betong.
Ikke minst skal det bygges svært mye i en verden som stadig blir rikere, og som urbaniseres raskt. Det skal bygges høyt, brannsikkert, solid og billig. Betong er igjen svaret, alle andre konkurrerende teknologier scorer dårlig på de fleste av de aktuelle parametrene.
Slik er det på felt etter felt, og det virker som om alle de virkelig store utfordringene menneskeheten baler med bare kan håndteres gjennom økt bruk av betong. Betong er derfor vårt kanskje mest oversette, men også mest nødvendige materiale, og bruken av betong er en god indikator på et samfunns sivilisasjonsnivå.
Erling Dokk Holm arbeider ved Markedshøyskolen og Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo.