Mange av blokkene som oppføres i dette landet har dessverre leiligheter som er for mørke, som har knotete planløsninger, som er belemret med dårlige utearealer og som ligger for tett. Det jeg er mest i stuss over er at store seriøse aktører som Obos og Selvaag stadig vekk oppfører prosjekter som man vanskelig kan anse som anstendige. Det vil ikke Selvaag være med på. Han skriver at det ikke er mulig å få alt, og at hvis man skulle fulgt mine råd så ville boliger blitt mye dyrere, og ergo mindre tilgjengelig for det store flertall. Det høres tilforlatelig ut, men det er dessverre ikke sant. Hvis man går gjennom porteføljen til Selvaag, ikke minst den som tilbys markedet i dag, så er det ikke langt mellom elendigheten. Selv på gode tomter.
Et eksempel er rekkehusfeltet Bjørnåsen i Oslo. Jeg oppfordrer alle til å gå inn på selvaagbolig.no og laste ned prospektet. Her tilbys det en obskur form for rekkehus der det åpenbart er bredden på trailerne som skal transportere de prefabrikkerte elementene som har satt premissene. Det er ikke hensynet til menneskene som skal bo her som er førende. Rekkehusleilighetene er kort fortalt ikke annet enn to lange kasser stablet på hverandre. Symptomatisk nok er ikke tegningene utstyrt med metermål. Men siden alle vet at en seng er to meter lang - og de er tegnet inn - er det enkelt å regne seg frem til hvor trangt og mørkt dette blir.
Uansett hvilke stilpreferanser man selv måtte ha så er dette prosjektet estetisk sett mildt sagt ille. Som arkitektur - der form og funksjon skal sammen danne et gode for dem som måtte bo der - er det med andre ord så dårlig at det ikke gjør annet enn å illustrere behovet for sterkere reguleringer.
Jeg kunne nevnt mange andre eksempler. Poenget mitt er at Selvaag bygger mye som er unødvendig dårlig. Det er forbløffende med tanke på den historiske arven. Den er generøs og en helt banal tanke er at dette burde forplikte. Men det gjør det tydeligvis ikke. Derimot er de økonomiske resultatene for Selvaag Bolig asa fantastiske. I 2010 omsatte selskapet for 239 millioner og hadde et resultat før skatt på 40 millioner. Det er fantastiske tall. Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at det eksisterer et forhold mellom disse tallene og de boligprosjektene jeg er opprørt over. Sagt på en annen måte: Hvis Selvaag Bolig hadde godtatt litt lavere fortjeneste, ville boligkjøperne fått bedre boliger.
Det er helt legitimt å tjene penger, og det er helt legitimt å være rik, men når man opererer i et marked der det eksisterer reell mangel på boliger så er det illustrerende at knappheten ikke påkaller et større samfunnsansvar.
Det virker merkelig all den tid det finnes aktører som bygger bedre, og som enkelhet demonstrerer at god arkitektur er mulig også på vanskelige tomter, og Selvaags virksomhet er nå det beste argumentet for strengere offentlige krav til bokvalitet og arkitektur.
Olav H. Selvaags tilsvar er i seg selv en besynderlig tekst. Den er blottet for selvkritikk. Alt er perfekt. Og kanskje Selvaag eier landets mest perfekte bedrift; en kynisk operatør som sminker virksomheten sin med platt prosa om samfunnsansvar. Retorikk og ikke realitet er firmaets egentlige spesialitet. Herlig å tenke på i denne nyttårstid.
Nåde er en sjelden ting.
Erling Dokk Holm arbeider ved Arkitektur- og designhøyskolen ogMarkedshøyskolen i Oslo