Kampen om reklame og høyere avgifter fører til ny debatt om grensehandel og taxfree. Den moderne, globaliserte verden har skapt noen typer steder som er løsrevet fra stedets opprinnelse, og fått en form som er lik uansett hvor de er i verden. Flyplasser, veisystemet, kjøpesentrene og Syden er typiske eksempler. Når man går gjennom portene på Gardermoen blir sikkerheten til for deg. Du befinner deg i en internasjonal sone, totalt frikoblet fra Jessheim.
Ren flyplass
Gardermoen er rent, ikke bare fysisk. Tiggere, selgere og andre brysomme elementer er fjernet. Dette ikke-stedet har dermed både den strengeste disiplin og den største frihet.
Et moderne paradoks. En internasjonal flyplass gjør noe med oss. Vi som kommer dit har med oss ekstra mye penger. Vi har sørget for at kortet er fullt. Og vi er klare til å dra det. En flyplass kan derfor ta et ekstra påslag i kraft av å ha delt ut adgangskort til dette eksklusive område. Selv om det ikke er et sted i politisk forstand, der det flyter som en øy i sitt internasjonale farvann, har Gardermoen til de grader en institusjonell og økonomisk egenverdi. Gardermoen er Oslo lufthavn (OSL), som eies av Avinor AS. Men eierne er fortsatt staten. Avinor sier seg å være i verden for «å ta ansvar for å planlegge, bygge ut og drive et samlet lufthavn- og flysikringssystem.» Både Avinor og OSL har sikkerhet som mål. Det står lite om kremmervirksomheten i selskapets visjon og mål. Om at de ønsker å være landets edende spritbutikk står det bare at en tredjedel av inntektene kommer fra "kommersielle aktiviteter på flyplassene, som butikker og parkering».
Taxfree er redningen
Eierne vil ha overskudd, slik selv det offentlige samfunnet nå ordnes etter budsjettstyringens krav til positiv drift. Som alle andre lager de kostanalyser, vurderer markeder og segmenter. Og hva har man da i igjen når man har «bygget ut og drevet et samlet lufhavn- og flysikringssystem», hvor kan man da tjene mer penger? Godt gjettet: Taxfree! som det heter på eufemismens nye norsk. Et hurra-ord, et lykkested, et Las Vegas med garantert utbytte
Luftfartsverket er i to ledd blitt transformert til spritkremmere. Driftet på anbud fra Travel Retail Norway og Validus. De skryter av å være den største taxfreen i Europa, og det kommer 22.000 passasjerer daglig, og har nesten 600 listeførte alkoholprodukter.
Det er altså ganske sikkert landets største brennevinsutsalg. Skyhøy avanse på et av de mest ettertraktede produkter, og med marginer som gjør direktøren i Vinmonopolet misunnelig. Suksessen til taxfree ved ankomst er så overveldende at bare ett år etter åpningen måtte de doble antall kasser for å unngå de verste køene. Og mye vil ha mer. I ombyggingen av avgangshallen, må vi nå krøke oss igjennom parfyme- og spritavdelingen for å komme til fly-gatene. For oss som har større sjanse til å møte kjente på Gardermoen enn på gata, er det en kjærkommen etterfylling av god whisky og siden røykeloven har jeg fortsatt tilgode å betale statlig avgift på tobakk.
Overlevd seg selv
Mens vi velstående kan kose oss med billig, god brennevin og gi Luftfartsverket overskuddet av påslaget, må de svakere grupper finansiere resten. Middelklassen skattelegger forbruket som en effektiv måte å begrense samfunnets helseskader, samtidig som vi gir oss privilegiet ikke å ville være med å betale den luksusskatten det er konsensus rundt. Det er ikke folkelig vilje mot å fjerne dette eksklusive gode. Det er derfor politikere må ta upopulære beslutninger. Jeg kommer til å savne det, men det er bare å følge etter EU og Særavgiftutvalgets innstilling, som konkluderer med: «Et flertall i utvalget … anbefaler på prinsipielt grunnlag å fjerne muligheten for å ta med seg alkohol og tobakk avgiftsfritt som reisegods inn i landet (taxfree) slik at all innførsel av alkohol og tobakk må fortolles.» EU har allerede fjernet ordningen. Taxfree-institusjonen har overlevd seg selv.
Runar Døving -Professor ved Markedshøyskolen, forsker Sifo