Derfor overrasker ikke Ottar Helleviks bok «Mål og mening». Den er full av nyttig kunnskap for alle som må forholde seg til statistikk uten å være så bevandret i statistisk metode.. Dessuten klarer Hellevik å kritisere hvordan statistikk blir brukt i mediene uten at konklusjonen blir at forskere må holde seg unna journalister. Den løser ikke utfordringene for forskere som er redde for å bli feilaktig gjengitt, men bør inspirere til å ikke gi opp formidlingsansvaret.
I sitt aktive formidlingsliv har Hellevik opplevd å se forvrengninger av egne funn på avisforsider. «7 av 10 vil øke skatten», blåste Dagsavisen tendensiøst opp. Avisen hadde fått resultater fra et spørsmål om folks vilje til å øke skatter og avgifter under betingelsen av at det var nødvendig for å «sørge for en god helse- og eldreomsorg».
Helleviks karriere har vært preget av formidling. Bautaen er boken «Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap», som titusener av studenter har vært innom i løpet av sine samfunnsfaglige studier. Helleviks statistiske kilde har vært markedsanalyseselskapet Synovates markedsundersøkelse Norsk Monitor, som ifølge Synovate «forklarer i hvilken grad verdiene gir føringer på ulike typer adferd, forbruk og individuelle valg, og gir markedsførere mulighet til å tilpasse seg eller endog påvirke de virkelige markeds- og opinionsprosessene». Hellevik er forskningsleder i Synovate, og bruker data derfra både i akademiske publiseringer, populærvitenskapelige bøker og offentlig.
Med «Mål og mening» forsøker Hellevik å nå flere enn studenter og markedsførere. Ikke minst journalister bør lese den. Hellvik bruker presseoppslag til å gi en innføring i grunnleggende statistiske begreper. Selv en som en gang har lært om signifikans, validitet og reliabilitet kan få kunnskapen oppfrisket med Helleviks konkretiseringer..
For eksempel burde Aftenposten-journalisten som skrev en artikkel om at Norge «vant» over Kina fordi norsk eksport til Kina økte med 160 prosent mens importen fra Kina økte med 66 prosent satt seg inn i forskjellen mellom de relative prosenttallene og de absolutte tallene. I den aktuelle perioden økte Kinas handelsoverskudd med 3,9 milliarder kroner.
Tematikken Hellevik har hatt størst gjennomslag med offentlig er «lykke». Hver femte artikkel om Hellevik i norske aviser handler om lykke. I «Mål og mening» bruker Hellevik lykkespørsmål blant annet for å drøfte årsakssammenhenger.
Utgangspunktet er svar på spørsmålet: «Vil du stort sett beskrive deg selv som: Meget lykkelig - Ganske lykkelig - Ikke spesielt lykkelig - Slett ikke lykkelig». 23 prosent svarer meget og 67 prosent ganske lykkelige, og «det norske lykkenivået blir 13 fordi det er tallet en får dersom en trekker de meget lykkelige fra de ikke spesielt og de slett ikke lykkelige»..
«Mål og mening» er mer opplysende når den tar for seg mål enn når den tar for seg mening. Lykketematikken kunne Hellevik brukt til å trekke frem meningsspørsmål. Er det for eksempel sånn at alle de som har krysset av på «Meget lykkelig» er like lykkelige? Er de enige seg imellom, og med Hellevik, i hva som ligger i «meget lykkelig»? Hva måler «lykkenivået»?.
Tematikken kunne også blitt brukt til å se at de undersøkelsestekniske sidene kan bli underordnet makt, politikk og interesser. Når Bhutan måler bruttonasjonallykke parallelt med etnisk utrensning av nepalere, og når nordkoreanske myndigheter putter sitt eget land på annenplass i sin globale lykkenivåindeks, er det ikke spørsmålsformuleringer som er problemet..
Da Hellevik i 1972 lanserte boken «Gallupdemokratiet. Bruk og misbruk av meiningsmålingar», konkluderte VGs anmelder med at «
denne bok kom i grevens tid. Det skulle kanskje være unødvendig å tilføye at nettopp denne bok angår oss alle. Og neste gang vi får offentliggjort en gallup, vil vi utvilsomt vurdere den adskillig mer nøkternt»..
Når den statistiske oppstrammeren «Mål og mening» virker så påkrevd i dag, tyder det på at de virkelige markeds- og opinionsprosessene ikke så lett påvirkes av populærvitenskapelige bøker. Men stort sett vil jeg beskrive boken som «Ganske vellykket».
Karl-Fredrik Tangen er førstelektor ved Markedshøyskolen. Han er partner i selskapet som eier Norsk Monitors konkurrent Sosioraster.