HVEM? Runar Døving, sosialantropolog, forbruksforsker og professor ved Markedshøyskolen Campus Kristiania.
HVORFOR? Utsikter til høyere matmoms og dyrere mat setter sinnene i kok
- I én setning, beskriv nordmenns forhold til mat.
- Kulinarisk lav selvfølelse, og sild og poteter er gåten.
- Ok, kan du utdype?
- Sild og poteter er jo så utrolig godt. Svenskene elsker det, og det spises over hele verden. Bare ikke i det landet som har det ypperste av råvarer som kan tilbys. I stedet spiser vi kjøttdeig. Det samme gjelder alkohol. Vi produserer store mengder byggkorn, men nordmenn flest kan navnet på tre typer øl. I stedet drikker vi den beste rødvinen som er å oppdrive. Lenge leve Vinmonopolet, som har en evne til å pushe kvalitet. Men snålt er det likevel.
- Hvorfor er nordmenn så grenseløst opptatt av billig mat?
- Det er dels et historisk etterslep fra den tiden vi måtte være opptatt av prisen. For 50 år siden gikk 40 prosent av husholdningsbudsjettet til mat. I dag er andelen 11 prosent, noe som er verdenshistorisk lavt. I tillegg skyldes det en nedarvet oppfatning om at det er moralsk viktig å være nøysom med maten. Det gjør fokuset på hverdagsmat stort.
- Så vi har ingen grunn til å klage?
- Jeg vil ikke godta et stort «vi». For aleneforsørgere med fem barn vil økte priser ha en betydelig påvirkning. Men 85 prosent av oss har ingen grunn til å klage.
- Mer enn åtte av ti nordmenn sier de setter dyrevelferd og trygg helse foran billig mat. Er det sammenheng mellom liv og lære?
- Nei, men det er ikke noe nytt. I butikken aktiviseres andre rasjonaler enn hensyn til dyrevelferd og økologisk mat. Varene er på utstilling og det forventes at vi skal opptre økonomisk rasjonelt. Kjøpssfæren gir ikke rom for etiske refleksjoner der og da. Det er uansett feigt å overlate dette til forbrukerne. Vi vil at høna skal ha det bra, og betaler gjerne for det. Men vi vil at myndighetene skal ta det valget for oss. At forbrukerne må ta valget i butikken, er feil arena for beslutning.
- Vi klager når dagligvarene blir litt dyrere. Samtidig ser en nyåpnet restaurant i Oslo, som tar 3000 kr som «inngangsbillett», ut til å ha livets rett. Er vi matschizofrene?
- Det der er en klassiker: Et sterkt harmonisk krav om å skille mellom hverdag og helg, som sosialdemokratiet har tatt over fra Luther. Du må yte for å nyte. Yte hardt. Derfor spiser Olav Thon knekkebrød med brunost til hverdags, selv om han har råd til alt mulig annet. Det er en norsk særhet at hverdagsmaten skal være dårlig og billig.
- Du er med andre ord ingen matpakkesupporter?
- Matpakke er 100 år gammel nedarvet propaganda om at vi kun blir sterke, gode nordmenn dersom vi propper i oss maten vi lager selv. Til og med partiet Høyre insisterer på at barna skal ha matpakke, mens SV ble latterliggjort da de frontet laks og kylling til lunsj under valgkampen for fire år siden. Jeg synes ikke barn skal lide seg gjennom det samme som jeg gjorde. Man bør få spise brødet sitt ferskt.
- Bortsett fra matpakken - på hvilke områder skiller nordmenns matvaner seg ut?
- Som jeg sier til mine studenter: Vi liker å definere oss som et samfunn som spiser med kniv og gaffel. Likevel spiser vi tre av fire måltider med fingrene.
- Så vi er ikke blitt mer kontinentale?
- Det er de samme reglene som reproduseres. Vi sier vi spiser thailandsk mat, men jeg har ennå til gode å se en nordmann spise thailandsk frokost. Stort sett er det ett måltid som er betegnende for økt internasjonalt fokus: lørdagskvelden. Når tre av fire måltider ikke berøres, er det en overdrivelse å snakke om store endringer. Litt mer sushi, som knapt synes på statistikkene, og enda mer kjøttdeig? Nei, den store endringen jeg ser, er at det gradvis går mot at vi godtar at andre lager mat til oss. På sikt kan det bli legitimt å spise ute til hverdags.
- Du mener det ikke er stuerent ennå?
- Nei, er du gal. Hvor mange lunsjrestauranter finnes det i Norge? 15, kanskje.
- I boken Rype med lettøl fra 2004 poengterte du at middelklassen kjennetegnes av redselen for å være harry. Blant annet gjennom avsky for fet mat. Nå går salget av fett, smør og bacon til himmels. Hva har skjedd?
- Flere ting har nok skjedd samtidig. I alle år har vi spist egg og bacon med en viss bekymring for kolesterol, fedme og hjerte/karsykdommer. Når man plutselig friskmelder noe som er så godt, skulle det bare mangle at ikke folk kaster seg over det. Konsekvensene av lavkarbotrenden vet jeg litt lite om ennå, men jeg ville bli overrasket om brødet skulle forsvinne i min levetid.
.
© A-magasinet