Spørsmål om våre studier? 815 60 560

Mens vi venter på Jørn Holme

En blindvei på Vinderen i Oslo er noe lignede et folkemuseum over norsk funksjonalisme. Havna Allé heter denne lille veien og her ligger 14 boliger som Sverre Aasland og Arne Korsmo sammen tegnet, alle oppført på 1930-tallet.
Opprettet: 05 november 2010

Helt i enden av Havna Allé ligger selve perlen, nummer 15, nemlig Villa Damman. Av en eller annen grunn ble ikke Villa Damman omfavnet av de antikvariske myndigheter før i 1997, men da Riksantikvaren endelig gikk inn i saken kom han ut med en eneste klar forståelse og det var fredning. Riksantikvaren skriver i sitt vedtak: «Formålet med fredningen er å bevare et av modernismens hovedverk i Norge gjennom å bevare anlegget med hus, have, garasje, pergola og gjerde som et helhetlig uttrykk med tydelige stilhistoriske fellestrekk tuftet på den funksjonalistiske idé og utført av samtidens mest særpregede arkitekter innenfor 1930-tallets moderne arkitektur.»

Riksantikvarens store ord har heldigvis funnet en match i bygningens eier de siste 11 årene. I 1999 kjøpte forleggeren Erling Kagge huset, han har vært interessert, brukt store midler, mye tid og vært lojal mot vernestatusen. Imidlertid skulle det altså vise seg – nå i disse dager – at verken fredningen i seg selv eller den arkitektoniske statusen gir Villa Damman det vernet som må ha vært hensikten.

På en ubebygd skrånende nabotomt, Anne Maries vei 22, har Plan- og bygningsetaten godkjent oppføringen en form for generasjonsbolig, på over 1000 kvadratmeter, og Byantikvaren skriver i et følgebrev at de ikke har noen innsigelser. Det er vanskelig å følge Byantikvaren i denne saken; deler av dette nybygget vil fungere som en mur som rammer inn hagens vestside, og det på en måte som bare en mur gjør. Villa Damman blir aldri mer den samme. Man kan undre seg over hva er det som får noen med så mye penger – det vil jo koste minst 50 millioner å oppføre det planlagte bygget i Anne Maries vei 22 – å ta så forbausende lite hensyn til et vesentlig verk i norsk arkitekturhistorie?

Mer betenkelig er det like fullt at Plan- og bygningsetaten har godkjent et prosjekt som med letthet kunne vært utformet mer omsorgsfullt. Ved å flytte det hele noen meter nedover på den skrånende tomten ville alt vært løst. Hvorfor har så Byantikvaren ikke kommet med innsigelser – det er jo deres mandat å verne om bygningsarven?

Les hele kronikken til Erling Dokk Holm


1.0.105.348
- - -