Et ferskt bidrag er det manglende samsvaret mellom Statoils løfte om at selskapet skal «foreta valg basert på hvordan de virker inn på våre interesser og på interessene til våre vertssamfunn», og innrømmelsen av 19 brudd på miljølovgivningen i Canada.
De virksomhetene som i stor skala sysselsetter og kjøper tjenester av kommunikasjonsarbeidere, er som regel de samme som stadig virvler opp etiske og juridiske dilemmaer. Norsk kommunikasjonsforening, som presenterer seg som «et faglig fellesskap for deg som arbeider eller utdanner deg innen kommunikasjon», presenterer seg selv på en måte som gir grunn til å tvile på om disse dilemmaene er i de beste hender.
Foreningen skal «styrke etisk forsvarlig kommunikasjon», og holder denne fanen høyt ved å ha som første etiske prinsipp at medlemmene «etterstreber å være redelige i alle sine gjøremål, både når det gjelder integritet, konfidensialitet, økonomiske disposisjoner og personlig oppførsel».
Det er en mulighet for at kommunikasjonsrådgivere kunne vært som advokater, og jobbet med uetiske selskaper uten at det gikk utover egen integritet. Men slik prinsippene tolkes, virker norske kommunikatører mer egnet til å nedtegne gode intensjoner, enn å hjelpe selskaper i grumsete etisk farvann.
Som når selskapet «Flying Pigs» med dårlig norsk presenterer sine egne etiske prinsipper: «Det er et stadig økende fokus på etikk og samfunnsansvar i næringslivet. I Flying Pigs Consulting jobber vi blant annet med å utvikle strategier og implementeringsprogrammer for verdier, etikk og CSR. Derfor er det helt klart at vi ikke ønsker samarbeid med aktører som gjennom sitt virke bryter etiske standarder eller fraviker sitt samfunnsansvar.»
På kundelisten til Flying Pigs står likevel selskapene Statoil og Terra-Gruppen. Sistnevnte eide Terra Securities, som solgte elendige verdipapirer til norske småkommuner. Disse selskapene er eksempler på tunge innkjøpere av kommunikasjonstjenester, og de er kommunikasjonsintensive på grunn av de etiske og juridisk betente situasjonene de havner i. Flying Pigs demonstrerer dermed på en finurlig måte at de behersker forskjellen mellom retorikk og etikk.
I mange situasjoner der etiske diskusjoner havner i offentligheten, blir spørsmål om ond eller god, etisk eller uetisk, redelig eller uredelig, viktig. Sosiologisk og kommunikasjonsfaglig derimot, er det heller spørsmål om makt, og om det å eie definisjonen på god og dårlig moral, som står på spill. Men kommunikatører hadde hatt mye å vinne på å fremstå som om de behersket etiske diskusjoner. Isteden snakker de om seg selv på linje med syndere som vil forsvare seg, eller lover bot og bedring. Et teoretisk prinsipp ser ut til å være at jo mer moralsk betvilt du er offentlig, desto tydeligere blir påberopelsen av egen etikk.
Alle er enige om at redelighet er riktig. Kommunikasjonsforeningens regler beskriver nærmest folkelig forståelse av hva det vil si å være moralsk, og dermed er kommunikatørers første etiske prinsipp at de har grei moral.
Norske kommunikatører har altså etiske regler som verken får dem til å fremstå, eller være, mer etiske. Kommunikatører ville gjort både verden og seg selv en tjeneste om de snakket mindre om etikk og erkjente at virksomheter er så umoralske som nødvendig med ansatte som er så moralske som mulig.
Karl-Fredrik Tangen er førstelektor ved Markedshøyskolen