- Jeg hadde gleden av å se opptaket her forleden. Jeg var helt sjokkert. Det er bare 19 år siden, likevel var det som å se et kostymedrama, sier førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved Markedshøyskolen og ved Arkitektshøyskolen.
- Når man ser ting i retrospektiv, virker det ofte helt vilt hva man kunne kle seg i. Man blir blindet av den kollektive smaken. Ser man noe ofte nok på mange nok, blir det til slutt pent.
Mange vil gjerne være med å diktere hva som er mote.
- Jo flere som hiver seg på for å tjene penger, jo raskere endrer moten seg. Og da blir intervallene mellom det vi trodde vi ikke skulle ha på oss igjen, kortere, sier Dokk Holm.
Hadde ikke mange handlet det samme hadde det ikke vært noen mote. Når du følger moten gjør du noe andre har definert som bra og interessant. Samtidig føler de som følger moten at de tar individuelle valg.
- Man tror at man er i forandring. Man velger nytt, men gjør det samtidig som alle andre. Vi gir ungene våre steinoriginale navn, helt til vi kommer til barnehagen og oppdager at to andre har de samme steinoriginale navnene.
Det er motens store paradoks, sier Dokk Holm.