Arbeiderpartiets mektige partisekretær, Raymond Johansen – som for øvrig har et temmelig harry fornavn – har uttalt at harrybegrepet er blitt klistret til arbeiderklassen av en akademisk middelklasse, noe som viser hvilken definisjonsmakt middelklassen har.
Skillet mellom oss og «de der nede» er viktig. Dette skillet er ikke skapt av elitene, de har trygghet nok til å konsentrere seg om seg selv. Derimot er det middelklassen som har et behov for å markere avstanden ned til «folk flest». Den gemene hop.
Middelklassekulturen kjennetegnes av redselen for å være harry, mener sosialantropolog Runar Døving.
– Fenomenet er det sosiologer kaller distinksjoner, forskjeller. Slik stripene på uniformen viser hvilken grad i militæret du tilhører, brukes smak for å skille deg ut fra dem du ikke vil identifisere seg med. Middelklassen er spesielt opptatt av dette. De streber oppover ved å markere avstand, forteller Døving til Haugesunds Avis.
Siden smaken er som baken – for å bruke en temmelig harry klisjé – er det ikke alltid like lett å vite hva som er harry. Det endrer seg fra år til år. Det kan rett og slett være et styr å holde seg godt nok oppdatert.
Ja, før du vet ordet av det finner du ut at du egentlig liker noe som er helt feil. Da må du slutte å like det du liker. Uansett; det finnes elementer som de aller fleste i middelklassen kan være enige om er harry: Grisefester i Syden. Hvite tennissokker. Rånere. Hockeysveis. Danskebåten. Danseband. DDE. Vassendgutane…
Les resten av saken her