– Kaffe? spør Erling Dokk Holm.
Han har akkurat lånt meg et par rosemalte Birkenstocks, nå rekker han meg en kopp med velduftende, nypresset kaffe. Dagsavisen er invitert hjem til Vålerenga og det rødmalte trehuset han deler med kona, industridesigneren Cathrine Kullberg og parets to døtre. Det er liten tvil om hvor i byen vi er, utenfor annethvert vindu vaier VIF-flaggene i vintersola. Et steinkast unna ligger kjerka til Gelius.
Samfunnsforskeren har brukt den siste tida til å forske på nettopp byfolks forhold til kaffe, og livet på kaffebarene i Oslo. Han har funnet ut at det å sitte på rekke og rad i vinduet med en kopp latte eller mokka er en omgangsform som passer det urbane mennesket godt.
– Du og jeg kan komme inn på en kaffebar med helt forskjellige ønsker. Du, fordi du ikke ønsker å sitte sammen med kollegaene dine i dag. Jeg, fordi jeg ikke har noen å sitte sammen med. Kaffebarenes suksess skyldes at de tilfredsstiller behovet folk har for å være alene sammen med andre. Og det er jo det grunnleggende urbane, det er dette som er urbanitet
Les hele portrettintervjuet av Erling Dokk Holm her.