Vannskrekk

Folk vil ha større mangfold i dagligvarebutikken, de er villige til å betale for miljøvennlige produkter og de ønsker ikke å etterlate seg arv. Slik ser verden ut når den presenteres med meningsmålinger og undersøkelser som
utgangspunkt. Et blikk på folks praksis tyder på at det er stikk  motsatt. Lavutvalgsbutikkene REMA og KIWI vinner markedsandeler, miljøhus selger dårlig og arvenivået øker.

Undersøkelsers fabelaktige kraft til å vise verden som den ikke er, gjør dem til et nyttig beslutningsgrunnlag for politikere som allerede har bestemt seg. Regjeringen viser for eksempel til folks mangfoldskrav i proposisjonen til Stortinget om jordbruksoppgjøret. Nå virker det som om Oslo kommune har bestemt seg for å øke vannavgiftene ved hjelp av en undersøkelse kjøpt av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA).

Utgangspunktet er klorindrapet på alt liv i Akerselva i mars i år. Kommunen var synderen, og reagerte raskt med å tilkalle landets fremste vannekspertise i NIVA for å gjøre undersøkelser og hjelpe til med gjenoppliving. NIVA skal ikke bare undersøke vannkvaliteten, men også nytten befolkningen har av elva. Spørreskjemaet som skal bidra til å besvare dette, er ute disse dager. NIVA er svært opptatt av hva folk er villige til å betale for å verne og bruke elva.

Jeg ble oppmerksom på undersøkelsen i en avisartikkel med overskriften «Bader du i Akerselva». Det gjør jeg. Så full av velvilje var planen å gå inn på lenken avisen viste til og svare på spørsmål. Skrivet som informerte om undersøkelsen vekket min metodefaglige skepsis: «Bynære vassdrag og sjøområder har stor betydning for folk og samfunn» starter teksten, og fortsetter med informasjon om alle mulige trusler disse områdene er utsatt for og «klimaendringer vil trolig skjerpe trusselbildet ytterligere ». «For å si noe om hvor store midler samfunnet skal bruke på å opprettholde miljøkvaliteten også i et endret klima, er det viktig å si noe om nytten for befolkningen», opplyser NIVA og kommunen.

Her er altså viktigheten og trusselbildet etablert før det skal stilles spørsmål om viktighet. Slik sett ser undersøkelsen ut til å være laget for å få de ønskede svarene. Etter en rekke spørsmål om bruk av elva, gjerne mer detaljert enn jeg kjenner min egen praksis, om frekvens av bading, hvor langt unna elva jeg bor, hvordan jeg kommer meg dit og hvor lang tid det tar meg å komme til elva «på det transportmiddelet jeg bruker hyppigst».

Så kommer den egentlige agendaen, som er å få meg til å betale ekstra for kommunens arbeid.

Er du villig til å betale et ekstra gebyr for å «sikre badevannskvalitet i Akerselva», er spørsmålet. Så er det, med 43 alternativer fra kroner 0 til mer enn 9000 kroner, mulig å krysse av for hvor mye «min husstand er villig til å betale ekstra i vann og avløpsgebyr». Den som synes forskjellen mellom 150 og 200 kroner, eller 2500 og 3000 kroner er for unyansert, eller som vil betale mer enn 9000 kroner og synes det blir for upresist å krysse av for «>9000» kan skrive sitt eget beløp i 22b.

De som har svart 0, får deretter alternativer for hvorfor de ikke vil betale ekstra. Etter en liste med svaralternativer som virker temmelig vilkårlige, kommer alternativet «spørsmålet er for vanskelig å besvare». De som har sagt seg villig til å betale skal også krysse av for hvorfor de er villige, og får alternativet «jeg forsto ikke spørsmålet». Slik fremstilles de som ikke godtar undersøkelsens forhåndsdefinerte alternativer nærmest som litt enkle.

Påberopelse av undersøkelser om folks ønsker, kan brukes i forsøk på å fri seg fra politisk ansvar for beslutninger. NIVA har solgt en undersøkelse som styrer virkelighetsoppfattelsen til respondentene, som krever detaljsvar utover hva folk kan forventes å ha og som konstruerer kategorier som driver frem svar som ikke finnes utenfor spørreskjemaet. Dermed har NIVA vist seg som et bra sted å gå for beslutningstagere med mer penger enn ryggrad. Oslos beboere kan ikke annet enn å betale for kommunens skandaløse forvaltning av Akerselva. Ingen folkevalgte, byråkrater eller forskere bør få kamuflere det bak hva elendige undersøkelser viser. Det er skremmende å tenke på at det kan være de samme menneskene som skal redde det biologiske livet i Akerselva.